en kvinne, som er så omskiftelig av naturen, at hun skal stå imot bønnene, smigreriene, gavene og tusen andre midler en erfaren mann bruker når han er forelsket? Tror du virkelig hun kan holde stand? Du tilstår jo selv at din kone er en kvinne, hun også, og at hun er av kjøtt og blod som alle andre. Men er hun det, så må hun ha de samme lyster og den samme kraft som de andre til å stå imot de naturlige driftene. Du ser da vel, at hvor ærbar hun så tykkes være, er det dog mulig at hun gjør som de andre gjør. Og det som er mulig, skal en aldri trasse på og nekte, eller påstå det motsatte, sånn som du gjør.» Bernabo svarte ham på dette: «Jeg er kjøpmann og ikke filo- sof, kan derfor bare svare dig som kjøpmann. Jeg sier da at jeg godt skjønner det kan gå tåpelige kvinner som ingen skamfølelse har, sånn som du skildrer det. Men de forstandige kvinnene er så omhyggelige for sin ære at de blir sterkere på dette punkt enn mennene, som har nokså løs samvittighet i dette. Til disse kvinner hører min kone.» «Ja visst,» sa Ambrogiuolo, «vokste det ut et horn i pannen på kvinnene hver gang de innlot sig på en sånn historie, til et vidne- mål om gjerningen, så tror jeg nok at få vilde befatte sig med det. Men det vokser nu engang ikke noe horn ut på dem, og er de kloke, er intet spor å finne. Skam og vanære kommer bare av det som blir kjent; derfor gjør kvinnene det de kan gjøre i det skjulte, eller de lar det være av tåpelighet. Så du kan være overbevist om at bare den er kysk som aldri blir bedt av noen, eller den som alltid får nei når hun selv ber. Så nøie jeg av naturlige grunner vet at alt dette er sånn som jeg sier, vilde jeg dog ikke ha uttalt mig så skråsikkert dersom jeg ikke selv så ofte hadde satt så mange på prøve. Derfor sier jeg dig: var jeg bare hos din usedvanlig ærbare 192