den tosken som var rede til alt mulig. Før de gikk fra ham, vilde de begge flere ganger undersøke hvad kunster den stumme for- stod sig på, og efterpå sa de til hverandre at dette var noe som gav dem meget større glede enn det var blitt fortalt dem. Der- for passet de også i fremtiden på hvert høve til å fornøie sig med den stumme havemannen sin. Men en dag hendte det at en nonne så hele begivenheten fra vinduet sitt; hun ropte to andre til sig, og de så det også. De talte først om å melde de skyldige for abbedissen; men de skiftet snart mening; de forlikte sig tvert imot med dem og fikk også sin part av Masettos rikdommer. Abbedissen ante ingen ting. Men en dag det var svært varmt gikk hun omkring i haven, og da fant hun Masetto ligge så lang han var og sove under et mandeltre, for arbeidet med haven om dagen og med nonnene om natten hadde mattet ham rent ut. Vinden hadde blåst til side klærne på ham, sånn at han 13 der og viste abbedissen ting som vakte samme lysten i henne som i klostersøstrene. Da hun så hun var alene, vakte hun Masetto, leide ham inn på værelset sitt og beholdt ham der hos sig 1 flere dager, mens nonnene klaget bittert over at havemannen så lenge lot haven deres ligge urøktet. Abbedissen smakte imidlertid mange ganger de gleder hun til nu alltid hadde fordømt hos andre. Endelig sendte hun ham tilbake til hans bolig. Men hun hadde titt og ofte trang til ham, og krevde mer av ham enn rimelig kunde være for en som skulde tilfredsstille så mange, så Masetto tenkte at den opdiktede stumheten hans nok kom til å føre ham i ulykken. Så var det en natt han var hos abbedissen; da løste han plutse- lig tungebåndet og sa: «Madonna, jeg har nok hørt at én hane er nok til ti høner; men jeg har også hørt at ti menn knapt eller 229