A.N DR E HISTORIEN j amene måtte rødme somme tider under Filostratos for- Mg telling; men de måtte le også. Da den var slutt, "| befalte dronningen at Pampinea skulde fortsette. =I| Og hun begynte da smilende sånn: Det er noen som er så uvettige at de merker sig det som ikke er til noe gagn for dem å vite, og på den måten øker de skam- men sin meget, enda de mente å minke den ved å straffe ube- merkede synder. Hvor sant dette er, kan dere se av den motsatte veien en stor konge hadde vett nok til å slå inn på, som den føl- gende historien viser; i den skal dere også få høre om sluheten til en mann som dere kanskje vil vøre ringere enn Masetto. Agilulf, langobardenes konge, levde som forgjengerne sine i Pavia med hoffet sitt. Han var gift med Teodelinda, enken efter kong Autherik. Hun var en meget skjønn, ærbar og forstandig kvinne, som bare med en elsker kom ille uti det. Agilulfs tapper- het forbedret langobardenes stilling meget og skaffet dem fred. Nu hadde dronningen en stallkar, en mann av laveste ætt, men ellers med altfor storlagt sinn for hans ringe yrke, storvoksen og vakker som kongen selv. Denne stallkaren forelsket sig heftig i dronningen. Hans ringe stand hadde imidlertid ikke gjort ham så vettløs at han ikke visste denne kjærligheten stred mot all 231