store sal som skilte dronningens og kongens værelser fra hverandre; på den måten kunde han få greie på hvordan og i hvilke klær kon- gen brukte å besøke sin hustru. Han så da en natt at kongen kom ut av sitt værelse, hyllet inn i en stor kappe, med et lys i den ene hånden og en stav i den annen; han gikk bort til dronnin- gens værelse og slo et par ganger på døren, uten å si et ord. Døren åpnedes straks, og noen tok lyset ut av hånden på kongen. Da stallkaren så ham gå inn og om en stund komme tilbake på samme måten, tenkte han at han fikk forsøke å ape efter kon- gen så godt han kunde. I den hensikt visste han å skaffe sig en kappe som lignet kongens, et lys og en stav. Han vasket og badet sig så omhyggelig han kunde, så stall-lukten ikke skulde plage dronningen eller la henne merke bedraget. Derpå skjulte han sig i den store salen som før, og da han var viss på at alle sov, og at tiden nu var kommet da han enten skulde nå sitt ønskemål eller på verdig måte gå i døden, slo han lys med stål mot sten og tendte lyset sitt; så slo han kappen om sig, så han var helt hyllet inn i den, gikk bort til døren og banket to ganger på den med staven. En kammerfrue åpnet den søvndrukken, tok lyset ut av hånden på ham og steg til side. Han slo straks forhenget til side, la kappen av Sig og steg op i sengen til dronningen. Full av attrå omfavnet han henne, men lot som han var i ulage, for han visste at kongen hadde den skikken at han ikke sa et ord når han var i ulage for et eller annet. Uten å si et ord favnet han flere ganger dronningen. Hvor tungt det enn falt ham å skilles fra henne, så stod han dog til slutt op, da han var redd for at var han der for lenge, kunde nytelsen forandre sig til lidelse. Han tok kappe og lys, og gikk, uten å åpne munnen, så hurtig han kunde tilbake til sengen sin. 233