Han hadde vel bare så vidt lagt sig her, så stod kongen op og gikk inn til dronningen, som ikke blev lite forundret over dette nye besøk. Da han hadde steget op i sengen og hilst vennlig på henne, tok hun mot til sig og sa: «Min herre og gemal, hvad nytt er dette i natt? De har jo bare så vidt gått ifra mig, og så kommer De så snart igjen, enda De har hatt Deres lyst hos mig mer enn De pleier. Ta Dem dog i vare for hvad De gjør.» Da kongen hørte disse ordene, tenkte han straks at noen hadde narret dronningen ved å ape efter hans drakt og måte. I sin store visdom besluttet han imidlertid at dronningen ikke skulde få noe å merke, da hverken hun eller noen annen hadde blitt det vår. De fleste hadde nok vært så tåpelige at de ikke hadde gjort sånn, men sagt: «Jeg har slett ikke vært her. Hvem var det? Hvor- dan gikk det til? Hvad hendte så?» Og sånn hadde de nok dratt mange slags kjedeligheter over sig. Så hadde hustruen blitt skammet ut uskyldig, og hun hadde fått opfordring til å ønske sig på nytt det hun alt hadde nytt, og så hadde kongen bare gjort sig selv skam ved å tale; nu berget han sig fra alt sånt ved å tie. Han svarte derfor, skjønt han i sitt indre var mer vred enn ordene viste: «Min hustru, tror du da jeg ikke er såpass til mann at jeg kan komme igjen om jeg har vært hos dig en gang før?» «Jo visst, min herre,» svarte dronningen; «men jeg vil allikevel be Dem akte på deres sundhet.» «Nuvel,» sa kongen, «så vil jeg følge ditt råd og gå igjen denne gangen uten å plage dig mer.» Harmfull og vred over den skam han nu godt skjønte var gjort ham, tok han kappen og lyset og forlot værelset med den beslutning i stillhet å finne ut hvem gjerningsmannen var. Han tenkte han sikkert hørte til huset, og hvem det enn var, kunde han ikke ennu være falt i søvn. Han tok en lykt med et lite lys i og skyndte 234