til mens broder Puccio var hjemme. Da broder Puccio nemlig en dag kom og besøkte ham, sa han til ham: «Broder Puccio, jeg har allerede ofte lagt merke til at hele din lengsel er rettet på å bli salig. Jeg synes dog du strever mot dette mål efter en lang og drøi vei, mens det dog finnes en ganske kort en, som paven og hans øverste prelater godt kjenner til og også vet å nytte. Men de vil ikke at folk flest får vite om den; for da vilde den geistlige stand snart gå til grunne, siden de for det meste lever av almisser, og folk da hverken vilde gi dem gaver eller noe annet. Men siden du er min venn og har gjort stor ære på mig, skulde jeg gjerne lære dig denne veien, bare jeg visste du fulgte den og ikke sa noe om det til et eneste menneske i verden.» Broder Puccio fikk stor lyst på denne saken, og tok til å be alt han kunde at han måtte lære ham dette; han svor han aldri skulde røpe det for noen, og forsikret at stod det bare i hans makt, vilde han sikkert slå inn på den veien. «Nuvel,» sa munken, «lover du mig det, så skal jeg lære dig alt. Du må da vite at de hellige kirkefedre er enige om at alle som gjør den botsøvelsen, blir salig. Men forstå mig rett; jeg sier ikke du blir uten synd efter botsøvelsen, mer enn før; men det vil skje at de syndene du har gjort helt til botsøvelsen, de blir alle sammen vasket av dig og tilgitt; men de synder du gjør efterpå, vil ikke bli regnet dig til fordømmelse; de kan vaskes av med vievann, sånn som det nu skjer med de tillatte syndene. Først og fremst må du skrifte alle syndene dine med den største samvittig- hetsfullhet; med dette begynner denne botsøvelsen. Derefter må du holde streng faste og vise den største avholdenhet i firti dager; i denne tiden må du ikke en eneste gang røre din egen kone, langt mindre andre kvinner. Dessuten må du finne dig et sted 251