FEM T OE HIS T ORI EN ed å ØY Elisa at hun skulde fortsette. Hun begynte da på den spottende måten som både hørte til hennes med- fødte vesen og kom av gammel vane: Mange av dem som vet meget, tror at alle andre er helt uvitende; derfor blir de ofte selv holdt for narr til slutt, mens de tenkte å gjøre narr av andre. Derfor mener jeg det er en stor dårskap unød- vendig å innlate sig på å prøve styrken i andres forstand. Men da kanskje ikke alle er enig med mig i dette, vil jeg fortelle dere om det som hendte en adelsmann fra Pistoja. I Pistoja var det engang en mann av slekten Vergellesi som het Francesco. Han var meget rik, hadde stor erfaring og en klar forstand; men var allikevel grenseløst gjerrig. Han blev valgt til podesta i Milano, og forsynte sig da med alt han trengte til for å leve anstendig; han manglet bare en hest som var god nok til ham. Han kunde slett ikke finne en sånn, og det var han meget lei for. Nu var det den tid en ung mann i Pistoja som het Ricciardo; han var visstnok av ringe ætt, men svært rik og så utstaffert med smykker og så kostbart klædd, at folk vanligvis kalte ham for «spraden» («Zima»). Han hadde i lang tid vært forelsket i hr. 255