jeg har til Dem for Deres skjønnhets skyld, som langt overgår alt annet jeg har sett i mitt liv. Jeg nevner ikke Deres uklanderlige seder og andre særlige fortrin som De eier i så rikt mål at den mest høisinnede mann ikke kunde makte å motstå Dem. Det er derfor unødvendig for mig å si mange ord om min kjærlighet, som er den største og mest glødende som en mann noengang har følt for sin dame. Jeg kommer også helt sikkert til å elske Dem sånn så lenge mitt arme liv formår å holde mig oprett; ja, elsker en også hinsides som her, da kommer jeg til å elske Dem 1 all evighet. Vær forvisset om at De ikke eier en eneste ting, dyrebar eller ringe, som De så helt kan kalle Deres egen som mig; og det finnes ikke noe eller noen De så trygt kan regne med i alle forhold som mig, hvor lite jeg så er verd, og med alt hvad mitt er. For å gi Dem et klart bevis forsikrer jeg Dem at jeg vilde holde det for å være en større velsignelse for mig om De vilde befale mig noe jeg kunde gjøre til Deres beste, enn om hele verden vilde adlyde mig uten å mukke. Er jeg da så helt Deres egen, tør jeg ikke løfte min bønn til Deres høihet uten grunn, da De alene og uten Dem intet i verden kan gi mig fred, lykke og fremgang. Jeg ber Dem da, De mitt dyreste klenodium, min sjels eneste håp, at De vil bøie Deres sinn til mig, og at De vil mykne den hårdhet De hittil har vist mot mig; jeg tilhører jo bare Dem, og jeg kunde derfor si at Deres skjønnhet visstnok tendte kjærlighetens ild i mig, men også gav mig livet igjen; det liv som ellers sikkert kom- mer til å slukne, dersom Deres stolte sinn ikke vil bøie sig for min bønn; dør jeg sådan, vil De vise Dem å være min morder. Vilde min død være Dem til liten ære, så tror jeg også Deres samvittighet somme tider vilde anklage Dem. De vilde angre på at De var så hård imot mig og nok engang si med vennlig sinn: " 257