Kort å fortelle: Da klokken var tre, ropte Catella på tjenestepiken sin, og gikk med sitt faste forsett til badet som Ricciardo hadde nevnt for henne. Her traff hun badekonen og spurte om Filip- pello allerede hadde vært her. Badekonen svarte som Ricciardo hadde lært henne: «Er De den damen som skal komme her og tale med ham?» Catella svarte: «Ja, det er det.» «Nuvel,» sa badekonen, «gå bare inn til ham da.» Catella, som søkte det hun helst ikke vilde ha funnet, lot sig nu føre inn i det rummet som Ricciardo holdt til i; med slør over hodet steg hun inn og lukket døren efter sig. Da Ricciardo merket hun kom, reiste han sig glad, tok henne i armene sine og hvisket: «Velkommen, hjertenskjær!» Catella trodde hun blev holdt for å være en annen enn den hun virkelig var; hun omfavnet ham og kyssset ham og var så øm og kjærlig som hun bare visste, dog uten å si et ord; for hun var redd han skulde kjenne henne om hun talte. Det var stummende mørkt i værelset, og det var begge parter svært fornøid med; enda til da de hadde vært der inne en lang stund, maktet ikke øinene å trenge gjennem mørket. Ricciardo førte henne til sengen; og der holdt de til en god stund, til stor glede for begge, enda de passet på ikke å la stemmene røpe sig. Endelig syntes Catella det var tid å slippe vreden løs og sa, glødende av harme: «Å, hvor elendig kvinnens stilling er! Hvor grunnløst gir mange sin kjærlighet til mannen! Å, jeg ulykkelige! Åtte år er det nu siden jeg først elsket dig mer enn mitt liv, og du, din kjeltring, du skamløse menneske, som gløder og fortæres av kjærlighet til et fremmed kvinnfolk! Det har jeg nu fått vite. Hvem tror du vel du har favnet? Henne har du favnet som du allerede i lang tid har bedratt med falske smigreord og hyklet 268