SYVENDE HISTORIEN 3 iammetta tidde, og alle roste hennes historie; men for ANSÅ ikke å spille tiden bød dronningen straks Emilia å : »] holde frem med fortellingen, og hun begynte da sånn: Jeg har lyst til å vende tilbake til vår egen by, som begge de to før mig fant for godt å fjerne sig fra. Jeg vil fortelle dere hvordan en av våre medborgere vant igjen sin elskede som han hadde tapt. Det levde nemlig 1 Firenze en ung adelsmann, Tedaldo degli Elisei, som forelsket sig over all måte i en dame som het Ermel- lina og var gift med Aldobrandino Palermini. Ved sin mønster- gyldige optreden nådde han også virkelig sitt mål, sånn som han fortjente det. Men skjebnen var fiendtlig mot de lykkelige og satte sig imot deres gleder. Hvad enn grunnen kunde være, damen som før hadde vært gavmild mot Tedaldo med sin gunst, nektet plutselig å være ham til viljes mer; hun vilde ikke engang ta imot et budskap fra ham. Han blev da tatt av et dypt tungsinn; men så godt var hans kjærlighet blitt skjult, at ingen kunde gjette den virkelige årsak til hans sørgmodighet. Lenge forsøkte han av alle krefter å vinne tilbake den kjærlighet han hadde mistet, så vidt han kunde skjønne uten skyld fra hans side; men alt han gjorde, var fåfengt. Han besluttet sig da til å flykte ut i verden, så hun I