enhver som nøt det, uten å skade ham, i kortere eller lengre tid; men så dyp var søvnen at ingen kunde merke en gnist av liv i den sovende. Av dette pulveret tok han så meget som var nød- vendig til å gi søvn i tre dager, og gav Ferondo det i et glass med fersk, ennu uklar vin. Derefter førte han ham inn i kloster- gangen og begynte sammen med noen andre munker å more sig over dumhetene hans. Imidlertid varte det ikke lenge før pulveret virket, og en så plutselig og uovervinnelig tretthet la sig over Ferondo at han sovnet der han stod og falt over ende. Abbeden lot som han blev svært forskrekket, lot klærne bli løst på ham og skvettet kaldt vann på ham. Han forsøkte mange andre midler også, som om han trodde at livsåndene, som var fanget av vonde dunster fra maven, kunde ropes tilbake til bevissthet på denne måten. Da nu abbeden og munkene så at intet kunde få ham til å komme sig igjen, følte de på pulsen hans; men den rørte sig ikke mer; så tvilte da ingen på at han var død. De sendte da melding til konen hans og de andre av folket hans. De kom hurtig og gråt en stund over ham. Da lot abbeden ham ligge i en grav, med klærne på som han var. Konen vendte hjem, og sa hun aldri vilde skilles fra det barnet hun hadde fått med ham. Hun blev i huset, og tenkte bare på å stelle med den formuen Ferondo hadde latt efter sig, og opdra den vesle sønnen sin. Men om natten stod abbeden op, sammen med en munk fra Bologna, som han hadde stor tiltro til. De tok Ferondo ut av graven og la ham i et annet hvelv, der intet lys var å se, og som blev brukt til straffefengsel for munkene. Her tok de av ham klærne og drog på ham munkeklær isteden, satte ham så på en halmbunt, og lot ham være alene til han kom til sig selv igjen. Derefter 26