jeg hele tiden har elsket av hele mitt hjerte» Kongen syntes nok det var drøit å skulle gi henne denne mannen; men han hadde jo lovt det, og sitt ord vilde han ikke bryte. Han kalte så Bertrand til sig og sa: «Bertrand, De er voksen nu og helt utdannet. Jeg vil da at De nu vender tilbake og styrer grevskapet Deres selv. De skal også føre med Dem hjem en pike som vi har bestemt til hustru for Dem.» Bertrand svarte: «Herre konge, hvem er da den piken?» «Det er hun,» sa kongen, «som med sine lægeråd har gitt mig igjen helsen min.» Bertrand hadde alt sett henne og kjent henne igjen. Han syntes nok hun var skjønn; men han syntes slett ikke hun var av en ætt som på noen måte høvde med hans høte rang. Derfor sa han nokså vredt: «Herre konge, vil De gi mig en kvaksalverske til hustru? Gud fri mig for å ta en sånn til kone!» Kongen svarte: «Så vil De da at vi skal svike vårt ord som vi, for å få helsen igjen, har gitt denne piken; for hun har bedt om til lønn å få Dem til mann.» «Herre konge,» sa Bertrand, «De kan ta fra mig alt jeg eier og har, og gi mig som Deres vasall til hvem De vil; men det forsikrer jeg Dem at jeg aldri vil slå mig tilfreds med dette giftermålet.» «Det gjør De nok snart,» sa kongen; «piken er vakker og klok og elsker Dem høit. Derfor håper jeg De vil leve meget lykkeligere med henne enn med en dame av høiere ætt.» Bertrand tidde, og kongen tok straks til å stelle til bryllupet på beste måte. På den fastsatte dag giftet da Bertrand sig, så nødig han enn vilde, i kongens nærvær med den piken som elsket ham mer enn sitt eget liv. Men straks det var gjort, bad Bertrand om lov til å reise. Han sa han vilde vende tilbake til sitt grevskap og fullføre ekteskapet der. Dermed steg han til hest og reiste, ikke til sitt grevskap, men til Toskana. Her fikk han vite at Fi- EN