djevelen hjem til helvete» Og under dette arbeidet sa hun også somme tider: «Rustico, jeg skjønner slett ikke hvorfor djevelen går ut igjen av helvete; for likte han så godt å være der som hel- vete liker å slippe ham inn og holde ham fengslet, så blev han værende der bestandig.» Sånn drev jenten denne gudstjenesten så ofte og grundig at hun til slutt hadde nappet ullen så vel ut av trøien på ham, at han frøs når andre vilde ha svettet. Derfor sa han til slutt til jenten at en måtte ikke tukte djevelen og sende ham hjem igjen i helvete uten han løftet hodet i hovmod. «Men vi,» sa han, «har nu tuktet ham så dyktig at han ber Gud om å få være i fred.» Sånn fikk han da jenten til å tie for en stund. Men da hun så at Rustico aldri mer bad henne om å få sende djevelen 1 helvete, sa hun til ham en dag: «Rustico, er djevelen din nu rent avstraffet og plager dig ikke mer, så gir helvete mitt mig aldri fred. Derfor gjør du en god gjerning om du vil avstyre raseriet til helvete mitt med djevelen din, sånn som jeg hjalp dig med helvete mitt til å drive stormodet ut av djevelen din.» Rustico, stakkar, levde bare på urterøtter og vann og blev snart nødt til å be om å få puste i bak- ken. Han sa til henne at en trengte en hel hop med djevler til å stagge helvete helt; men han skulde da gjøre for henne det han maktet. Så opfylte han da somme tider ennu hennes ønske; men det hendte dog så sjelden at det ikke hadde mer å si enn om en kastet en bønne i gapet på en løve. Og jenten var ikke fornøid med denne mangel på nidkjærhet. En tid gikk da denne striden sin gang mellem djevelen til Rustico og helvete til Alibech med overvettes krav og liten kraft. Da hendte det at det brøt ut en ildebrand i Capsa, og Alibechs far brente inne 1 huset sitt sammen med barna og hele familien. 50