Men hvad skal vi svare dem som av ren medlidenhet med min hunger rår mig til å tenke på mitt brøderhverv? Sannelig, det kan jeg ikke vite. Men så meget vet jeg da, at kom jeg til dem og klaget min nød, så vilde deres svar ikke bli noe annet enn dette: «Gå og tigg brød hos dine fabler!» Og dog har deres fabler innbragt dikterne mer enn skattene deres har innbragt mange rike. Mange forherliger med fablene sin hele den tids- alder de tilhører, mens det er mange som med alt sitt strev for å vinne mer enn de behøver, dog gikk under 1 kummer og sorg. Men hvorfor så mange ord? La disse kritikere bare vise mig bort om jeg bad dem om noe! Gudskjelov, for tiden trenger jeg ikke til det. Men skulde jeg senere komme i nød, så vet jeg hvor- dan jeg efter apostelens lære skal bære både overflod og mangel, og derfor behøver ingen å bekymre sig for min skyld mer enn jeg selv gjør. De til slutt som påstår at disse historier ikke har gått for sig på den måten det blir fortalt, vilde gjøre mig en stor tjeneste om de kom frem med den rette sannheten. Forholder det sig da anderledes enn jeg har skrevet, så skulde jeg si deres lastord var vel begrunnet, og forsøke å rette på min feil. Men så lenge intet annet enn tomme ord er å se, vil jeg la dem ha deres mening, og jeg for min del beholde min og si det samme om dem som de kaster mig 1 nesen. For denne gang har jeg tenkt å nøie mig med det som nu er sagt, og erklærer at jeg med Guds hjelp og som jeg håper med deres, fortryllende damer, vil væbne mig med tålmodighet og snu ryg- gen til denne stormen og bare la den blåse. Da kan det ikke hende noe annet med mig enn med det lette støv, som stormen enten ikke rører fra stedet eller løfter mot det høie, og mangen gang 65