FØR STE HIS TO RIE N (3 t sørgelig emne har kongen gitt oss å tale om i dag, å da vi skal skildre fremmed sorg, og en kan ikke for- | telle om den uten å røre både tilhører og forteller Å til medlidenhet, mens vi jo kom sammen bare for å opmuntre hverandre. Kanskje gjorde han det for å utjevne de forrige dagers lystighet litt; men hvad det nu er som har drevet ham, så vil jeg adlyde ham og fortelle dere en sørgelig hending, verdig til deres tårer. Tancredi, fyrsten av Salerno, var en hjertemild og godlyndt fyrste. Og dog skjemte han på sine gamle dager hendene sine med blodet til to elskende. I hele sitt liv hadde han hatt bare en datter, og godt hadde det vært for ham om han heller ikke hadde hatt henne. Faren elsket henne så varmt som en datter noengang er blitt elsket av sin far. Just fordi han elsket henne sånn og ikke kunde få sig til å skille sig fra henne, lot han henne ikke gifte sig, enda hun alt hadde kommet flere år over giftealderen. Endelig gav han henne til sønnen til hertugen av Capua. Men efter kort ekteskap døde han, og hun blev enke. Hun vendte da tilbake til faren sin. Hun var så skjønn av ansikt og vekst som en kvinne noengang har vært, dessuten ung, viljesterk og dyktig 1 høiere mål enn det kanskje duger for en kvinne. Hun levde da hos den kjærlige faren 67