i overflod og komfort, som det sømte sig for hennes høie stand. Imidlertid merket hun at faren i sin altfor store kjærlighet gjorde sig liten umak med å gifte henne bort igjen. Hun syntes ikke det dugde å tale til ham om å få en ny mann; derfor bestemte hun sig til 1 all hemmelighet å ta sig en verdig elsker, om det kunde la sig gjøre. Hun så på mange både adelige og ikke adelige menn som ferdedes ved hennes fars hoff, og la merke til deres adferd og seder. Men fremfor alle andre syntes hun godt om en ung tjener som het Guiscardo. Av ætt var han nokså ringe, men i egenskaper og adferd var han mer adelig å regnes for enn alle de andre. Hun så ham ofte og syntes bedre og bedre om hans vesen, og til slutt kom hun til å elske ham på det varmeste. Den unge mannen var klok nok til å skjønne hvordan damen var stemt mot ham, og festet så sitt hjerte til henne at alle tanker utenom kjærligheten til henne var næsten utryddet av sjelen hans. På denne måten elsket de hemmelig hverandre; men den unge damen lengtet mer enn en kan si efter å få være sammen med ham. Imidlertid vilde hun ikke betro sin kjærlighet til noen, og derfor tenkte hun ut en ny list så hun kunde få sagt ham hvordan det skulde ordnes. Hun skrev et brev til ham og viste ham hvad han skulde gjøre næste dag for å treffe sammen med henne. Brevet stakk hun i et rør som hun gav Guiscardo idet hun spøkende sa: «Av dette kan du ikveld lage et blåserør til å få ilden til å blusse op.» Guiscardo tok imot det og gjettet snart at hun ikke hadde gitt ham det uten grunn, og at hun vilde ha noe sagt med det. Han gikk straks hjem og brøt røret i stykker. Der fant han så brevet, og da han fikk se det som stod i det, blev han så glad at det ingen måte var på det, og tok straks til å sette det i verk som gjøres skulde for å kunne møtes med henne. 68