med sterkere flamme og behersker dem med mindre blygsel. Dette er ikke å undres på heller; for ser vi efter, skal vi finne at ilden er nu engang sånn at den fatner hurtigere i lette og fine ting enn i hårde og tyngre. Mennene må ikke ta det ille op; men vi har iallfall finere følelser enn de, meget lettere å røre. Jeg ser da at vi av naturen har større tilbøielighet til denne feil, og jeg må huske på at visstnok gir vår mildhet og vennlighet stor sinnsro til de menn vi omgåes, men på den andre siden fører vrede og raseri til stor uhygge og fare. For at vi med desto større kraft kan stenge ute denne følelsen fra vårt bryst, vil jeg fortelle dere en historie og vise dere hvordan kjærligheten hos tre unge menn og likeså mange damer ved vrede hos en av dem, sånn som jeg sa, blev forandret fra lykkelig til høist ulykkelig. Den eldgamle og ærverdige byen Marseille, som dere vet lig- ger på havstranden i Provence, var før i tiden rikere på mektige kjøpmenn enn det er tilfellet nu. Blandt dem var det en som het Narnaud Cluada. Han var av laveste herkomst, men høit betrodd og hederlig, umåtelig rik på gods og penger. Med sin hustru hadde han flere barn; tre av dem var piker og eldre enn guttene. To av pikene var tvillinger, de var femten år gamle; den tredje var fjorten år. Narnaud var reist til Spania med handels- varene sine, og slektningene ventet nu bare på han skulde komme igjen, så vilde de få pikene gift. De to eldste het Ninette og Madelaine; den tredje het Berthelle. En ung men fattig adels- mann, Restaignon, hadde forelsket sig på det varmeste 1 Ninette, og hun likeens i ham. De hadde visst å stelle sig sånn at de nøt sin kjærlighets lønn uten noen kjente til det. En god tid hadde de gledet sig ved dette, da det hendte sig at to venner, Foulques og Huguet, forelsket sig, den første i Madelaine, den andre i Berthelle. 94