Note:
Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago.
Therefore, this work is protected by copyright,
restricting your legal rights to reproduce it.
However, you are welcome to view it on screen, as you do now.
Read more about copyright.
Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Fjerde dagen
- Tredje historien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nådde de Kreta. Der kjøpte de sig store skjønne jordegods og
bygde prektige og komfortable hus i nærheten av Kandia. Her
levde de med elskerinnene sine som fornemme herrer, med mange
tjenestefolk, med hunder, falker og hester, i gjestebud, gammen
og glede, og var de lykkeligste menn 1 verden.
Men vi ser jo hver dag at hvor gild en sak er, så blir en likevel
lei av den når en får altfor stor overflod av den. Sånn gikk det
da til at Restaignon, som før hadde elsket Ninette så høtt, nu
da han uten noens mistanke fritt kunde nyte besiddelsen av henne,
tok til å bli lei av henne, og kjærligheten hans dovnet av efter
hvert. Derimot blev han ved en fest rent fortryllet av en ung,
høiættet dame der i landet, og strevde av all makt for å vinne hen-
nes gunst. Til hennes ære stelte han til herlige fester og viste
stor høviskhet mot henne. Ninette blev vår dette, og blev så
tatt av skinnsyke at han ikke kunde ta et steg uten hun fikk vite
det og forbitret siden livet både for ham og sig selv med bebrei-
delser og arrigskap. Men på samme måten som overmål avler
keihet, sånn øker savnet begjæret også. Så pustet da Ninettes
vrede bare til gløden i Restaignons nye kjærlighet. Hvordan det
nu gikk, om Restaignon vant den elskede dames vennskap eller
ikke, nok er det, Ninette var aldeles viss på at det var sånn, hvem
det nu var som hadde fortalt henne det. Hun blev meget sorgfull,
og derefter vred, til slutt rasende; hennes kjærlighet til Restaignon
forvandlet sig til bittert hat. Rent forblindet av vrede, besluttet
hun å hevne den krenkelse hun trodde hun hadde lidt, med å ta
livet av ham. Hun kalte til sig en gammel grekerkvinne som var
en stor mester til å lage gift. Med løfter og gaver fikk hun henne
til å lage en drepende drikk, og den gav hun den ildfulle Restaig-
non å drikke en aften. Han hadde ingen mistanke; men det var
97
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Mar 6 13:45:33 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/decamerno/2/0105.html