sammen med Foulques, enda det alt var natten, uten å si farvel til søsteren. Med den vesle pengesummen Foulques hadde kun- net få med sig, gikk de ned til havstranden og ombord på et lite fartøi. Siden har en aldri fått vite hvor de tok veien. Om morgenen fant folk Madelaine myrdet. Noen som nærte hat og misunnelse til Huguet, var snare til å fortelle hertugen det. Hertugen elsket Madelaine høit. Han skyndte sig til huset i flammende vrede, grep Huguet og elskerinnen hans. De visste ingenting om Foulques og Ninettes flukt, og hertugen tvang dem til å bekjenne at de sammen med Foulques var skyldige i mordet på Madelaine. Med god grunn fryktet de nu å bli dømt til døden; derfor bestakk de med stor møie vaktmennene, som de gav en pengesum de hadde gjemt i huset om de skulde komme til å trenge til dem. Sammen med vaktmennene gikk de ombord i et skib, uten å få høve til å ta med noe av det de åtte. Om natten flyktet de så til Rodos, og der levde de en lang tid 1 fattigdom og elendighet. Så ulykkelig en ende førte Restaignons dåreaktige kjærlighet og Ninettes vrede både over dem selv og andre.