Den vakre Gerbino hadde ikke trengt til å bruke så mange ord; de rovlystne messineserne øvde alt i tankene det som Ger- bino mante dem til i ord. Da han sluttet talen sin, satte de i et høit bifallsrop og blåste i trompetene, grep til våben, slo årene 1 sjøen og nådde snart frem til skibet. De som var på skibet, så på lang avstand galeiene komme og rustet sig til forsvar, da de ikke kunde røre sig av flekken. Da de nådde frem, lyste Gerbino ut at skibsherrene skulde komme over på galeiene, dersom de ikke vilde slåss med ham. Da sarasenene kjente dem, hvem de var og hørte hvad de krevde, sa de at dette anfallet var mot kong Guiglielmos løfte. Til bevis for det viste de frem hansken til kong Guiglielmo, og nektet bestemt å gi sig eller utlevere noe som fantes på skibet, uten strid. Gerbino så damen i bak- stavnen på skibet og syntes hun var enda meget skjønnere enn han hadde tenkt. Synet flammet ham op enda mer enn før; og da hansken blev fremvist, sa han at det ikke fantes noen falker her, og derfor trengte de heller ikke til noen hanske. De fikk da forberede sig til strid, dersom de ikke vilde gi fra sig damen. Uten å tenke på noe mer, tok begge partene til å skyte med piler og kaste sten på hverandre alt de orket, og sånn stridde de lenge med tap på begge sider. Gerbino så at det var lite gagn 1 dette; derfor tok han en båt han hadde tatt med fra Sardinia, satte ild på den og drev den sammen med begge galeiene inn på fiendens skib. Da skjønte sarasenene at de enten måtte gi sig eller dø; derfor hentet de op på dekket kongsdatteren, som satt og gråt nede 1 skibet, førte henne frem 1 forstavnen, ropte på Ger- bino, og drepte henne mens han stod og så på, og mens hun få- fengt ropte på nåde og hjelp. Derefter slengte de kroppen i sjøen 106