med dere, og heller ikke ta noe bort fra dette liket, dersom han ikke vil bli anklaget av mig.» Sånn kom de da til rådhuset, uten at noen vågde sig til å røre henne eller skade Gabriottos lik. Da podestaen blev vår dette, stod han op og lot henne bli ført inn i værelset hans og fikk vite alt som hadde hendt. Han lot også noen læger se efter om den ærlige mannen var drept med gift eller på annen måte. De for- sikret alle sammen at det ikke var tilfellet; en byld i nærheten av hjertet hadde brustet og kvalt ham. Podestaen skjønte da at hun bare var skyldig i et lite feilsteg. Likevel forsøkte han å late som vilde han gi henne det han ikke kunde selge til henne. Han lovte å gi henne fri, dersom hun vilde samtykke i det han ønsket med henne. Da disse ordene ikke nyttet noe, vilde han mot all høviskhet øve vold mot henne. Da blev Andreuola harm og fikk likesom nye krefter; hun verget sig mandig og viste ham fra sig med stolte og beskjemmende ord. Det var nu blitt lyse dagen, og hr. Negro fikk melding om disse hendinger. Dypt bedrøvet gikk han sammen med mange av vennene sine til rådhuset. Her fikk han vite alt av podestaen. Sorg- full krevde han da å få datteren sin igjen. Podestaen tenkte det var best han selv anklaget sig for den vold han vilde ha øvd mot henne. Han roste derfor først den unge damen og hennes faste vilje, og til bevis for den fortalte han så det han hadde tatt sig til med henne. Han sa videre, at han hadde fått den høieste kjærlighet til henne da han så hvor urokkelig hun var, og vilde han som faren var og hun selv samtykke 1 det, vilde han gjerne ta henne til hustru, enda hun før hadde hatt en mann av ringe stand. 122