sine saker på beste vis. Formynderne til den vesle gutten styrte imidlertid sammen med mor hans alle hans forhold vel og redelig. Gutten vokste op sammen med barna til naboene, men mest for- trolig blev han med en liten pike, datteren til en skredder. Da de nådde op i årene, forvandlet denne fortroligheten sig til en så dyp kjærlighet at Girolamo ikke følte sig fornøid uten når han så henne. Og hun elsket så visst ikke ham mindre enn hun var elsket av ham. Moren til den unge mannen merket dette; hun skjente på ham og straffet ham. Men Girolamo kunde ikke la være, og så gikk hun til formynderne hans og klaget sig over dette. På grunn av sønnens store rikdom var hun stor nok til å tro hun kunde gjøre en tornebusk om til et orangetre, og sa: «Vår unge Girolamo er knapt fjorten år, og enda har han forelsket sig i datteren til en skredder, naboen vår. Hun heter Salvestra. Skiller vi ham ikke fra henne, kan han en vakker dag ta henne til hustru uten at noen vet det; og da får jeg ikke en glad dag mer. Og får han se henne gifte sig med en annen, blir han rent fortært av kjærlighet for hennes skyld. For å undgå dette synes jeg dere skulde sende ham bort i handelsærende til et eller annet sted langt borte. Kommer han bort fra synet hennes, går hun ut av hukommelsen hans, og så kan vi gi ham en eller annen ungmø av god herkomst til make.» Formynderne sa at damen talte rett, og at de efter evne skulde sette hennes forslag i verk. De kalte da den unge gutten til sig i handelsboden, og den ene av dem sa da kjærlig til ham: «Sønnen min, du er nu snart fullvoksen kar, og det vilde være bra om du selv tok til å stelle med sakene dine. Vi vilde derfor like at du reiste til Paris og var der en tid. Så fikk du se hvordan en stor del av rikdommen din blir omsatt; du fikk bedre utdannelse, blev 131