ikke drapsmannen igjen. De snudde hestene og flyktet det for- teste de kunde tilbake til sin herres borg. Roussillon steg av hesten, åpnet med en dolk brystet på Cabestaing, slet hjertet ut og svøpte det inn 1 en lansefane. Så bød han en av tjenerne ta det med. Han befalte tjenerne at ingen måtte våge sig til å nevne et ord om hendingen. Så steg han til hest og kom til slottet sitt da det allerede var natt. Damen hadde hørt at Cabestaing skulde komme til kvelds og ventet på ham med største utålmodighet. Nu undret hun sig da hun så han ikke kom, og sa til mannen sin: «Hvordan kan det ha sig at Cabestaing ikke kommer?» Mannen svarte: «Hustru, jeg har fått bud fra ham at han ikke kan komme hit før i morgen.» Damen blev litt lei sig for det. | Imidlertid hadde Roussillon, da han steg av hesten, kalt til sig kokken sin og sagt til ham: «Ta dette villsvinhjertet og lag den beste og mest velsmakende rett du kan av det; send det så til mig i en sølvskål når jeg har satt mig til bords.» Kokken tok imot det, hakket det og hadde fint krydderi 1, laget så med all kunst og omhu en lekker delikatesse av det. Da tiden var inne, satte hr. Roussillon sig til bords sammen med sin hustru. Rettene kom inn; men han var så fylt av tanken på ugjerningen sin at han lite kunde spise. Til slutt sendte kokken inn delikatessen. Rous- sillon lot den sette frem for damen; han lot som han ikke hadde matlyst den kvelden, men kytte svært av retten for henne. Damen var blitt sulten igjen, hun tok til sig av retten, syntes den var god og spiste den op hel og holden. Knapt hadde ridderen sett at hun hadde spist op alt sammen før han sa: «Nu, hustru, hvordan syntes De om den retten?» «Nådige herre», sa damen, «jeg likte den sannelig riktig godt.» 139