sikret denne her konen sin at når en mann hadde sovet hos en kvinne, trengte han, jeg vet ikke hvor mange dager, til å komme sig igjen; og annet sånt prat disket han op med, og hun hadde liten glede av det alt sammen. Men hun var klok og rådsnar; derfor satte hun sig fore å spare på husets forråd og heller slå sig på stratenrøveri og tære på andres. Hun kastet så øinene på mangen ung mann, og til slutt fant hun en hun syntes riktig godt om; til ham satte hun da hele sitt håp, hele sin hug og all sin lykke. Den unge mannen skjønte det snart; han syntes også godt om henne, og så la han all sin kjærlighet på henne. Han het Ruggieri da Jeroli; han var av adelig byrd, men levde allikevel et så lastverdig liv og satt 1 så kummerlige forhold at han ikke hadde noen slektning eller venn tilbake som vilde ham vel eller engang vilde se ham. I hele Salerno var han ille beryktet for tyverier og andre illverk; men damen tok sig ikke særlig nær av det, for hun likte ham nu for andre sakers skyld. Ved hjelp av en tjenestepike laget hun det sånn at de møttes. Da de nu hadde fornøid sig sammen en passelig tid, tok hun til å bebreide ham for det liv han hadde levd før og bad ham for hennes skyld å slutte med sånne bedrifter. For å gi ham høve til det hjalp hun ham gang efter gang med penger. Mens de nu hemmelig drev på med disse gjensidige fornøielser, hendte det at en syk mann, som hadde skadd det ene benet stygt, blev betrodd i lægens hender. Mesteren undersøkte ham og så til slektningene til den syke at en måtte ta ut en betendt ben- knoke av foten, ellers måtte en enten skjære av hele benet, eller han måtte dø. Blev benknoken tatt ut, kunde det være håp om at han blev frisk igjen; men lægen vilde ikke ta imot ham på annen måte enn sånn at alt håp var ute. Det gikk slektningene hans 142