Note:
Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago.
Therefore, this work is protected by copyright,
restricting your legal rights to reproduce it.
However, you are welcome to view it on screen, as you do now.
Read more about copyright.
Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Fjerde dagen
- Tiende historien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
sikret denne her konen sin at når en mann hadde sovet hos en
kvinne, trengte han, jeg vet ikke hvor mange dager, til å komme
sig igjen; og annet sånt prat disket han op med, og hun hadde
liten glede av det alt sammen. Men hun var klok og rådsnar;
derfor satte hun sig fore å spare på husets forråd og heller slå
sig på stratenrøveri og tære på andres. Hun kastet så øinene
på mangen ung mann, og til slutt fant hun en hun syntes riktig
godt om; til ham satte hun da hele sitt håp, hele sin hug og all
sin lykke. Den unge mannen skjønte det snart; han syntes også
godt om henne, og så la han all sin kjærlighet på henne. Han het
Ruggieri da Jeroli; han var av adelig byrd, men levde allikevel
et så lastverdig liv og satt 1 så kummerlige forhold at han ikke
hadde noen slektning eller venn tilbake som vilde ham vel eller
engang vilde se ham. I hele Salerno var han ille beryktet for
tyverier og andre illverk; men damen tok sig ikke særlig nær av
det, for hun likte ham nu for andre sakers skyld. Ved hjelp av
en tjenestepike laget hun det sånn at de møttes. Da de nu hadde
fornøid sig sammen en passelig tid, tok hun til å bebreide ham
for det liv han hadde levd før og bad ham for hennes skyld å slutte
med sånne bedrifter. For å gi ham høve til det hjalp hun ham
gang efter gang med penger.
Mens de nu hemmelig drev på med disse gjensidige fornøielser,
hendte det at en syk mann, som hadde skadd det ene benet stygt,
blev betrodd i lægens hender. Mesteren undersøkte ham og så
til slektningene til den syke at en måtte ta ut en betendt ben-
knoke av foten, ellers måtte en enten skjære av hele benet, eller
han måtte dø. Blev benknoken tatt ut, kunde det være håp om
at han blev frisk igjen; men lægen vilde ikke ta imot ham på annen
måte enn sånn at alt håp var ute. Det gikk slektningene hans
142
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Mar 6 13:45:33 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/decamerno/2/0150.html