med på og gav ham i lægens varetekt på de nevnte vilkår. Lægen visste at den syke ikke vilde holde ut smerten, og at operasjonen ikke kunde gjøres uten den syke blev bedøvet av en sovedrikk. Om morgenen laget han så et avkok som vilde få den syke til å sove 1 så lang tid som behøvdes til operasjonen. Avkoket satte han 1 kammerset sitt, uten å nevne noe om det til noen. Kvelden kom, og mesteren skulde just til å gå til den syke; da kom det bud fra noen av de beste vennene hans i Amalfi, at han ikke måtte la noe hindre sig i å komme dit straks, for det hadde vært et stort slagsmål, og mange var blitt såret. Lægen utsatte da operasjonen på benet til næste morgen, steg i en båt og för til Amalfi, Damen visste nu at mannen ikke kom hjem igjen den natten, derfor lot hun som vanlig Ruggieri komme, skjulte ham i værelset sitt og låste ham inne der til de andre i huset hadde gått til hvile. Mens nu Ruggieri satt der og ventet på damen, blev han så bren- nende tørst, enten det nu kom sig av strevet i dagens løp, eller han hadde spist salt mat, eller kanskje også av vane å drikke. Da fikk han i vinduet se flasken med det avkoket lægen hadde laget til den syke. Han trodde det var vanlig vann, satte derfor flasken for munnen og tømte den. Da varte det ikke lenge før det kom på ham en tung søvn, og han seg 1 dvale. Så fort hun kunde gikk damen til værelset sitt. Der fant hun Ruggieri i dypeste søvn. Hun puffet til ham og bad ham sakte om å stå op; men det nyttet ikke det slag; han hverken svarte eller rørte på sig. Da blev hun urolig, ristet ham sterkere og sa: «Stå op, din syvsover! Vil du bare sove, kunde du ha holdt dig hjemme og ikke kommet hit» Av denne skakingen datt Ruggieri ned av kisten han lå på, og viste ikke mer tegn på følelse enn et lik 143