så la de ham på pinebenken, og der bekjente han at han hadde sneket sig inn 1 huset til pengelånerne for å stjele. Stattholderen besluttet da å la ham bli hengt uten å dryge altfor lenge. Om morgenen gikk ryktet over hele Salerno at Ruggieri var hek- tet mens han forsøkte å stjele penger i huset til ågrerne. Da damen og piken hennes fikk høre dette, blev de så full av forundring at de nære på fullt og fast trodde at de hadde drømt og ikke gjort det de hadde utført om natten. Damen kjente dessuten slik dyp smerte over den fare Ruggieri svevde 1 at hun næsten holdt på å miste vettet. Nu kom også lægen tilbake fra Amalfi og krevde avkoket sitt, for nu vilde han ta fatt med patienten sin. Flasken fant han, men den var tom, og så gjorde han et forskrekkelig bråk over at ingenting kunde få stå urørt 1 huset hans. Damen var i stor uro over andre sorger og svarte arg: «Hvad vilde De si, mester, om en viktig sak, når De kan holde sånt leven for det at en liten flaske med vann er blitt helt ut? Finnes det ikke mer igjen 1 verden av det slaget?» Til dette sa mesteren: «Hustru, du tror det var vanlig vann; men det forholder sig ikke sånn. Det var tvert imot et vann som var tillaget for å senke en i søvn.» Så fortalte han henne hvorfor han hadde laget det til. Knapt hadde damen fått høre dette, så forstod hun på flekken at Ruggieri hadde drukket det op, og at det var derfor han hadde syntes dem å være død. Hun sa: «Mester, det visste vi ikke. Kok noe nytt vann.» Mesteren fant det var ikke annet å gjøre og gikk i gang med å lage et nytt avkok. Piken var blitt sendt ut for å høre hvad folk sa om Ruggieri. Nu kom hun tilbake og sa: «Frue, alle mennesker taler ille om Ruggieri; såvidt jeg kan merke, finnes det ikke en slektning eller venn som har stått frem eller vil stå frem for å hjelpe ham. De 148