Da denne undersøkelsen vel var undagjort, sa hun: «Herre, De har latt Ruggieri fra Jeroli hekte som tyv; men det er han virkelig ikke.» Så fortalte hun ham hele historien fra først til sist, hvordan hun, venninnen til Ruggieri, hadde ført ham inn i huset til lægen, hvordan hun uten å vite det hadde gitt ham en sovedrikk og siden lagt ham som død i kisten. Så fortalte hun også det hun hadde hørt snekkeren og eiermannen til kisten si til hverandre, og forklarte ham hvordan Ruggieri hadde kommet inn hos ågrerne. Dommeren fant at det måtte være lett sak å undersøke om dette var sant, og spurte derfor først lægen om det virkelig forholdt sig sånn med sovedrikken, og fikk vite at det var sannheten. Derpå kalte han inn snekkeren, eiermannen til kisten og ågrerne. Efter mange omsvøp fikk han endelig frem at ågrerne natten før hadde stjålet kisten og båret den til huset sitt. Til slutt sendte han bud på Ruggieri og spurte ham hvor han hadde holdt hus aftenen før. Han svarte han ikke riktig visste hvor han egentlig hadde tilbragt natten. Han husket godt at han hadde gått for å sove hos mester Mazzeos pike; i værelset hennes hadde han drukket noe vann, for han var så tørst. Men hvad det hadde blitt av ham siden, det kunde han ikke si; bare at da han våknet 1 ågrernes hus, var han i en kiste. Dommeren blev veldig glad over samsvaret til alle disse utsagnene. Han lot piken, Ruggieri, snekkeren og ågrerne ta dem op igjen flere ganger. Så gav han den uskyldige Ruggieri fri og dømte ågrerne til en bot på ti unser gull for tyveriet. Ingen behøver spørre hvor velkommen dette utfallet av saken var for Ruggieri; men elskerinnen hans var også umåtelig glad for det. Mange ganger siden skrattet og skjemtet hun over det ISI