Hun gikk derfor en dag til huset hans og sa: «Martuccio, tjeneren din som kommer fra Lipari, har tatt inn hos mig og ber om å få tale i hemmelighet med dig der. Han vilde ikke at noen annen skulde få vite det; derfor har jeg gått hit selv for å gi dig melding om saken.» Martuccio takket og fulgte straks med henne. Da møen fikk se ham, var hun nære ved å dø av glede. Hun kunde ikke stagge sin lengsel, men sprang imot ham, falt ham om halsen med åpne armer og maktet ikke si et eneste ord. Begge gråt da de husket på alle ulykkene sine, men også av glede over lykken deres nu. Mar- tuccio vant heller ikke å si noe da han fikk se den unge piken; men til slutt sa han sukkende: «Å, min Constanza, så lever du da? Det er lenge siden nu at jeg hørte du hadde blitt borte, og ingen på vårt hjemsted visste noe om dig.» Så omfavnet han henne og kyste henne under gledestårer. Constanza fortalte ham siden alt som hadde hendt henne, og den ære den edle damen hun bodde hos hadde gjort på henne. Da de lenge hadde samtalt sammen, vendte Martuccio til slutt hjem. Han gikk straks til kongen, herren sin, og fortalte ham alt sammen som hadde hendt både ham selv og piken. Han la til at han med kongens samtykke vilde ta henne til ekte efter vår tros sed. Kongen undret sig over alle disse hendingene. Han kalte møen til sig, og da han av henne fikk bekreftelse på alle Martuccios utsagn, sa han: «Du har da sannelig fortjent å få ham til mann.» Han lot så hente kostbare og prektige gaver. En del gav han til den unge piken og en annen til Martuccio, og gav dem sitt sam- tykke til å ordne deres forhold som de selv fant best. Martuccio viste stor ære til den edle damen som Constanza hadde bodd 181