med dette er sånn: Når bueskytterne til fienden har skutt bort sitt forråd av piler og Deres forrådet sitt, da må, som De vet, begge motstanderne under stridens gang samle op de våben som er skutt over til dem. Men da kan Deres motstandere ikke bruke pilene fra skytterne Deres fordi de grove buestrengene deres ikke går inn i skaret på dem. Det motsatte vil være tilfellet hos dere; for den fine buestrengen passer godt nok i de brede skarene 1 pilene fra dem. Så får krigerne Deres rikelig med våben, mens de andre kommer til å få mangel på våben.» Kongen var en klok mann; han likte Martuccios råd, fulgte det på alle måter, og gikk derfor seirende ut av krigen. Ved dette kom Martuccio 1 høi yndest hos ham og derved også til stor makt og rikdom. Ryktet om disse hendingene gikk over hele landet, og Con- stanza fikk da også høre om dem. Så fikk hun da vite, at Martuccio som hun så lenge hadde trodd var død, ennu levde. Da flammet kjærligheten atter op i hennes hjerte, sterkere enn noengang, og hennes døde håp våknet til nytt liv. Hun fortalte nu den gode damen hun bodde hos, alle hendingene sine, og sa til henne at hun lengtet efter å fare til Tunis, så hun fikk mette øinene sine med det synet som ørene hennes hadde fått budskap om og vakt all lengselen hennes. Damen roste meget dette tiltaket hennes. Som hadde hun vært hennes mor, reiste hun med henne på et skib til Tunis. Der blev hun og Constanza mottatt ærefullt i huset til en kvinnelig slektning hun hadde der. Carapresa var også med Constanza, og damen sendte da henne 1 vei for å speide ut hvad hun kunde få å vite om Martuccio. Hun fikk greie på at det var sant at han levde og stod høit hos kongen. Den edle sarasenske damen vilde nu selv være den som gav Martuccio bud om at hans Constanza var kommet til ham. 180 ee pesRu kli mi