TE TE HIS TO RIE N "3 et fantes ikke noen blandt dem alle sammen som ikke - gav lovord for Emilias historie. Da den nu var slutt, 18 vendte dronningen sig til Elisa og gav henne ordre Å til å fortsette. Hun lydde villig og begynte sånn: vi damer, det faller mig i minnet en vond natt som et ungt par fikk for uvettet sitt. Men da det kom mange glade dager efterpå, passer jo hendingen til emnet vårt. Og derfor vil jeg fortelle dere den. Rom var før 1 tiden verdens hode, som det nu heller er dens lågeste ende. Der levde for ikke lenge siden en ung mann som het Pietro Boccamazza, av en aktet romerslekt. Han forelsket sig i en uvanlig skjønn og tekkelig ungmø, og hun het Agno- lella, datter til en viss Gigliuozzo Saullo, en ringe mann av folket, men vellikt av romerne. Pietro visste så vel å syne kjærligheten sin og søke hennes at hun snart tok til å elske ham ikke mindre enn han elsket henne. Dreven av sin glødende lidenskap, ute av stand til å holde de tunge lidelser ut lenger, som attråen efter å eie henne gav ham, bad Pietro om å få henne til make. Knapt hadde slektningene hans fått nyss om dette, før de alle sammen rente til ham og klandret tiltaket hans. De sa også til Gigliuzzo Saullo at han slett ikke måtte lye på Pietro. Gjorde 183