- Project Runeberg -  Decameronen / II /
210

[MARC] Author: Giovanni Boccaccio Translator: Henrik Rytter With: Arent Christensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   
Note: Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte dagen - Sjette historien

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gianni svarte at han ikke ønsket noen ting mer enn dette; han lovte henne at straks han kom ut igjen, skulde han gå i gang med å stelle alt i stand så han kunde ta henne med sig første gangen han kom tilbake. Derefter favnet de hverandre med den største fryd og nøt henrykt så høi en glede som Amor ikke kan større yde. Flere ganger gjentok de dette, og sovnet før de visste av det, i armene på hverandre. Kongen hadde som sagt likt piken ved første øiekast. Denne morgenen kjente han sig helt frisk; og enda det snart var dagen, bestemte han sig til å gå og forlyste sig en stund hos henne. Han tok med sig noen tjenere og gikk til Cuba. Han kom inn i huset og lot stilt døren åpnes til det værelse han visste piken sov i. Med en stor brennende fakkel fremfor sig steg han inn; men ikke før hadde han kastet et blikk på sengen før han blev vår henne og Gianni ligge der helt nakne i armene på hverandre. Han blev fryktelig vred, og den stumme harmen hans økte så på at det ikke manglet meget på at han hadde myrdet begge to med den dolken han bar i beltet. Men straks tenkte han på hvor nidingslig det var for enhver og aller mest for en konge å drepe to nakne mennesker i søvnen deres. Så stagget han armen sin, men besluttet at de begge skulde dø offentlig på bålet. Han vendte sig til den ene svennen han hadde med sig, og sa: «Hvad synes du om denne forbryterkvinnen, som jeg alt hadde begynt å sette mitt håp til?» Derefter spurte han ham om han kjente den unge mannen som hadde vært djerv nok til å smyge sig inn i hans eget slott og krenke kongen sin så grovt. Svennen svarte at han ikke kunde minnes å ha sett ham før. Opøst og vred forlot kongen værelset og be- falte at de skulde gripes og bindes begge to, så nakne de var; og når det blev lys dag, skulde de føres til Palermo og bindes til 210

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Mar 6 13:45:33 2026 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/decamerno/2/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free