ordre mot datteren og dattersønnen fra den vrede faren, gikk han sin vei og var mer tenkt på å gjøre vondt enn godt. Dagen kom, og den dødsdømte Pietro blev av rettferdighetens tjenere drevet med piskeslag gjennem gatene til galgen. Så hendte det at ferden kom forbi et herberge, der tre adelsmenn fra Armenia bodde. Kongen der i landet hadde nemlig sendt dem 1 en ferd til Rom for å tinge med paven om sers viktige ting i anledning av et nytt korstog. De hadde gått 1 land her for å styrke sig og hvile noen dager, og blev meget hedret av adelsmennene i Trapani, særlig av hr. Amerigo. Da de fikk høre at nu kom de forbi med Pietro, skyndte de sig til vinduet for å se. Pietro var naken like til beltestedet og gikk med bakbundne hender. Da blev en av adelsmennene, en aldrende mann av stor anseelse som het Fineos, vår en stor blodrød flekk på brystet på Pietro; og ikke var den flekken malt, den var vokst inn 1 huden, sånn som de kvin- nene her kaller rosemerker. Da Fineos fikk se dette, kom han til å huske sønnen sin, som alt for femten år siden var blitt røvet fra ham av korsarer på Lajazzo-kysten; siden hadde han aldri hørt noe om ham mer. Han regnet sig til alderen til denne ulykke- lige unge mannen som blev pisket på denne måten, og tenkte at hadde sønnen levd, vilde han vært omtrent på samme alder. Han fikk en underlig mistanke om at forbryteren var denne søn- nen hans; han tenkte at var det sånn, vilde han nok huske sitt eget og farens navn og det armenske sproget. Han ropte derfor, da ferden kom nærmere: «Teodorol» Og straks løftet Pietro hodet. Derefter sa Fineos til ham på armensk: «Hvad land er du fra, og hvem er du sønn til?» Byknektene som førte ham med sig, stanste av ærbødighet for den fornemme mannen, og Pietro svarte: «Jeg er fra Armenia og sønn til en mann som heter Fineos; 220