Men han lot henne være i fred da han fikk den nye ordren fra herren sin. Han för tilbake og fortalte hvordan saken stod. Over- måte glad over denne meldingen gikk hr. Amerigo til Fineos, undskyldte sig som best han kunde; næsten på gråten bad han om tilgivelse og forsikret, at vilde bare Teodoro ha datteren hans, var han for sin del meget fornøid med å gi ham henne. Fineos tok gjerne mot undskyldningen hans og svarte: «Jeg vil at sønnen min skal ekte datteren Deres. Men vil ikke han det, så skal dommen over ham fullbyrdes.» Så blev da Fineos og hr. Amerigo forlikte. Nu spurte de Teodoro hvad han vilde i denne saken. Han skalv ennu av redsel for døden, men gledet sig også over å ha funnet igjen far sin. Da han fikk vite at dersom han bare vilde, kunde Violante bli hans hustru, var hans glede så stor at han syntes han brått var flyttet fra helvete til paradis. Han svarte at dette vilde bli den største lykke han kunde tenke sig, dersom de samtykte 1 det. Så sendte de bud til piken for å vite hvad hun vilde. Hun var så bedrøvet og ventet bare døden. Da hun nu fikk høre alt som hadde hendt og som skulde hende med Teodoro, kunde hun først ikke tro det var sant. Men til slutt tok hun mot til sig og svarte at fikk hun bare følge sin egen attrå, kunde intet mer gledelig hende henne enn å bli Teodoros hustru. Men hun vilde 1 alle ting ellers gjøre som far hennes vilde. Sånn blev da pikens festemål feiret med alles bifall, og en strå- lende fest blev holdt til største glede for alt byfolket. Violante frisknet snart til igjen, og blev på kort tid langt skjønnere enn før. Da hun stod op av barselsengen, besøkte hun Fineos, som imidlertid var kommet igjen fra Rom, og viste ham den ære som tilkommer en far. Han var svært glad over den vakre sviger- 222