syntes alt hun var på flukt for sin vrede elsker og blev fakket av de fæle jakthundene. Så stor var den redsel synet avlet i henne, at hun vilde gjøre hvad det var, så ikke det samme måtte skje med henne. Hennes hat skaptes om til kjærlighet; alt samme kveld nyttet hun et laglig høve til å sende den trofaste ternen sin til Nastagio og be ham komme og besøke henne; for nu var hun rede til å unne ham alt han bad om. Nastagio sendte det svar, at dette budet var ham mer enn kjærkommen; men at han bare i tukt og ære vilde nå sitt ønske- mål, nemlig ved å ta henne til sin ektemake. Den unge piken visste det bare stod på henne selv å bli Nastagios hustru, derfor svarte hun at hun sa ja til kravet hans. Hun gikk selv til far sin og mor sin og sa at nu samtykte hun 1 å bli festet til Nastagio. De blev meget glade for det; og næste søndag ektet Nastagio henne og feiret sitt bryllup. Siden levde han lenge sammen med henne i stor glede. Det grufulle synet hadde forresten ikke bare dette til følge; alle damene i Ravenna blev også så forskrekket over det, at de siden alltid har vært mer eftergivende for mennenes ønsker enn før.