for noe annet enn å gjøre dette og føde barn, og det er bare derfor en setter pris på oss. Har du ikke sett det av annet, så burde du skjønne det av det at vi alltid er rede til den tingen der, og det er ikke tilfellet med mennene. Dessuten kan én kvinne matte ut ti menn, mens samme antall menn ikke får én kvinne til å gi op. Når vi altså er født til dette, så sier jeg ennu en gang til dig at du gjør absolutt klokt i å betale din mann med renter, så din sjel ikke 1 alderdommen skal ha noe å laste kjødet for. I denne verden har en ikke mer moro enn en selv lager sig. Særlig er det sånn med oss kvinner; derfor må vi nytte høvet mens vi har det, meget bedre enn mennene. Du kan selv se hvordan det går når vi blir gamle. Hverken mannen eller noen annen vil se oss da; de bare kjører oss ut i kjøkkenet til å holde katten med selskap og rekne gryter og fat. Ja, det som verre er, de gjør oss til spott og spe og synger viser om oss: «Vin og konfekt til pikene små, hoste og hæsing til kjerringer grå)» Og mangt annet stygt de pleier si. Nu skal jeg ikke hefte dig lenger med ord; men så meget vil jeg si dig at du aldri kunde betro tankene dine til noen i hele verden som kan være dig til større gagn enn jeg. For ingen mann er så staselig og fin at jeg ikke våger si ham det som skal til; og ikke er noen så grov og plump at jeg ikke skal få ham til å bli kjælen og villig til alt jeg vil. Du trenger bare vise mig den du har lagt elsken på, og la så bare mig ta fatt. Men ett vil jeg legge dig på minne, datter min; jeg må be dig huske på mig, for jeg er en fat- tig kvinne. Men til gjengjeld lover jeg dig visst at du skal få part i min avlat og alle de paternoster jeg leser, så Gud må ta imot dem som lys og lamper for dine døde slektninger.» Med disse ordene sluttet gamlekonen. Den unge fruen avtalte nu med henne, at straks hun fikk se en ung mann som svært I2