FEMTE HISTORIEN eifile tidde, og damene lo godt til Chichibios svar. W Da sa Pamfilio på dronningens bud straks: I Kjære damer, det hender ofte at skjebnen, sånn av dyd og forstand under et simpelt håndverks dekke. Men på samme vis finnes det også unders rike åndsgaver innenfor de styggeste legemsformer. Dette viser sig klart hos to av med- borgerne våre, og om dem vil jeg nu fortelle dere. Den ene av dem het Forese da Rabatta; han var liten på voksten og rent vanskapt; ansiktet hans var så flatt og bredt at ikke engang en av Baronci-ætten vilde ha byttet med ham. Men han hadde så stor innsikt i lov og rettergang at mange holdt ham for å være rent som et rustkammer 1 borgerlig rett. Den andre het Giotto; han var begavet med så herlige evner, at naturen, mor til alle ting, aldri under himlenes ustanselige kretsløp noensinne hadde frembragt noe som han ikke med grif- fel, penn eller pensel kunde avbilde så likt at det ikke bare syntes likne, men være selve tingen. Det hendte derfor ofte med billeder han hadde gjort at menneskenes synssans blev rent forvillet og holdt det for å være virkelighet som bare var malt. Da han sånn hadde dratt frem i lyset igjen den kunst som 1 mange århundrer 42