dagen for Sankt Laurentius faller to dager fra i dag. Derfor lot Gud mig ikke ta den fjæren jeg hadde tenkt på, men de velsignede kullene som blev slukket av blodet fra det høihellige legemet; for han vilde at jeg ved å vise dere disse kullene som den hellige stektes på, skulde tende op igjen i hjertene deres den fromme tillit dere bør ha til ham. Ta derfor av dere luene, mine velsignede barn, og nærmer dere andektig for å beskue dem. Men først vil jeg nevne for dere, at hver den som blir berørt med disse kullene 1 korsets tegn, han kan hele dette året være forvisset om at ilden aldri skal brenne ham; han skal slett ikke kjenne det.» Da han hadde sagt dette, sang han en lovsang til Sankt Laurentius, åpnet skrinet og viste frem kullene. Den dumme hopen stirret en stund ærbødig og beundrende på dem. Derefter stimte de med største iver frem til broder Cipolla og gav ham større offer enn vanlig, og alle bad ham å tegne på dem med kullene. Broder Cipolla tok derfor kullene 1 hånden og begynte å sette store kors på de hvite trøiene og kuftene deres og på kvinnenes hodeplagg som det bare var plass til, idet han forsikret at likeså meget som kullene minket ved korstegnene, like meget vokste de ut igjen i skrinet; det hadde han selv så titt lagt merke til. På denne måten og ikke uten sin egen store vinst gav han alle Certaldo-folkene korsets tegn, og lot ved sin fyndige vittighet dem stå med skammen som trodde å få skam på ham ved å ta bort fjæren. De hadde vært til stede ved hans preken; og da de hørte den slue utveien han fant på, hvor langt borte han begynte, og hvordan han fortalte historien sin, lo de så hjertelig at de trodde kjakene deres skulde gå av ledd. Da folkehopen spredte sig, gikk de bort til ham og fortalte ham lystig om den streken de hadde 69