andre en kappe, den tredje en messehagel. Til gjengjeld lærte de ham adskillige gode bønner, paternostret på hverdagsmål, sangen om Sankt Alexius, Sankt Bernhards klagesang, fru Mathildas lovsang og annet sånt pjank, som han holdt høit i ære og gjemte på med stor nidkjærhet for sin sjels evige frelse. Nu hadde denne mannen en uvanlig vakker og bedårende kone, som het monna Tessa og var datter til Mannuccio da la Cuculia. Hun var en meget klok og gløgg kvinne, og så skjønte hun jo klart at mannen var enfoldig og troskyldig. Hun hadde forelsket sig I Federigo di Neri Pegolotti, en vakker og sprek ung mann, og han likeens i henne. Ved hjelp av tjenestepiken sin avtalte hun med Federigo at han skulde møte henne i en særs vakker vingård som Gianni åtte 1 Camerata. Der pleide hun være hele sommeren, mens Gianni kom der bare en og annen gang og var der natten over. Om morgenen reiste han alltid tilbake til verkstedet sitt eller til sangbrødrene sine. Federigo lengtet umåtelig efter dette møtet; han paste godt på tiden den avtalte dagen og gikk dit bortimot skumringen. Gianni kom ikke den kvelden, og så kunde han laglig og med største glede spise til kvelds hos damen og ligge med henne. Utpå natten, da han hvilte i armene hennes, lærte hun ham et halvt dusin av mannens lovsanger. Hverken hun eller Federigo hadde tenkt at dette skulde bli den siste gangen; men de vilde helst at piken skulde slippe å hente ham hver gang. Derfor gjorde de en lur avtale. Hver gang han gikk til eller fra et sted han hadde lenger op 1 fjellet, skulde han se inn i en vinhave som lå like attmed huset hennes og akte på en eselskolt som satt oppe på en av vin- staurene. Så han at den snudde kjeften mot Firenze, kunde han trygt komme til henne om kvelden; var ikke døren åpen, skulde 82