Giannello krøp hurtig inn i vinfatet, og Peronella gikk og åpnet for mannen og sa sinna til ham: «Hvad er dette for en ny skikk, å komme igjen så snart? Det ser ut til at du ikke er tenkt på å gjøre noenting 1 dag; du kommer jo igjen med verktøiet i neven. Men hvad skal vi ha å leve av når du tar til sånn? Hvor skal vi få brød fra? Tror du jeg går med på at du får pantsette kjolen min og de andre fattigslige klærne mine? Dag og natt gjør jeg ikke annet enn å spinne, så neglene løsner fra kjøttet, og det bare for i det minste å tjene til oljen som lampen vår brenner. Ja, man- nen min, det finnes ikke én av grannekonene våre, som ikke undrer sig over det og gjør narr av mig for det slitet og trælet jeg står i. Og så kan du snu hjem igjen med hengende armer, når du burde være i ro med arbeidet ditt » Så tok hun til å gråte og fortsatte: «Å, jeg ulykkelige, jeg ynk- verdige menneske! Å, for en sorgens time jeg fødtes i! Å, for et vondt øieblikk jeg kom til verden 1! Jeg kunde ha fått så prektig en ung mann, og så vrakte jeg ham for å komme til denne fyren her, som ikke tenker på hvad for en hustru han fikk føre hjem. Andre kvinner gjør sig gode dager med elskerne sine; det finnes ikke en eneste en som ikke har både to og tre. Der forlyster de sig og inn- biller mennene sine at svart er hvitt; men jeg, min stakkar, har bare ulykke og plage, fordi jeg er dydig og ikke bryr mig om sånne historier. Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg ikke tar mig en elsker, jeg også, som alle andre. Du kan være hellig forvisset om, at vilde jeg bare hoppe over skjekene, så kunde jeg nok få den som hjalp mig. Her fins mange fine ungherrer som elsker mig og har et godt øie til mig; de har budt mig både penger og klær og dyre smykker, alt jeg bare vilde ha; men jeg har aldri kunnet få mig til det; for jeg er ikke datter av en kvinne som drev 90