på med sånt. Og nu kommer du igjen også, når du burde ha vært på arbeid!» «Nåda, kjære hustru,» svarte mannen, «vær for Guds skyld ikke så sinna! Du skulde da vite at jeg godt kjenner ditt verd, og denne morgenen har jeg sett det ennu bedre. Det er sant at jeg gikk ut på arbeid i dag; men det ser ut til at du likeså lite som jeg visste at det i dag er Sankt Galeons fest, og at en ikke arbeider på den dagen. Derfor er det jeg kom tilbake. Men jeg har likevel sørget for en råd så vi kan få brød for mer enn én måned. Jeg har solgt det vinfatet som har ligget i veien for oss i huset så lenge, til den mannen du ser jeg har med mig her. Han vil gi fem gigliati for det.» Da sa Peronella: «Nu kan jeg da bli rent forarget på dig! Du er mann, du lever ute i verden, du skulde kjenne til sånne saker; og så har du enda sloppet fra dig sånt et fat for fem gigliati! Jeg er nu bare et stakkars kvinnfolk som knapt har vært utenfor døren noen gang; jeg har da også sett hvor plagsomt det er å ha det her hjemme; og så har jeg fått solgt det for syv gigliati til en ærlig mann; akkurat med det samme du kom tilbake, krøp han inn 1 det for å se efter om det er helt.» Da mannen hørte dette, blev han mer enn glad og sa til ham som hadde kommet for å kjøpe fatet: «Gode mann, gå med Gud! Du hører at konen min alt har solgt fatet for syv gigliati, mens du bare vilde gi fem.» Den ærlige mannen svarte: «Lykke til da)» Og gikk sin vei. Men Peronella sa til mannen sin: «Kom hit selv da, siden du er hjemme, og gjør op med ham.» Giannello hadde lyttet spent for å få høre om han hadde noe å være redd for, eller hvad han skulde gjøre. Nu kom han frem av fatet og lot som han ikke blev vår mannen. «Hvor er du, min gode kone?» spurte han. Mannen steg frem og sa: «Her er jeg; 92