FR ED |VE HISTORIEN å dunkelt hadde ikke Filostrato kunnet tale om de | parthiske hoppene at de gløgge damene ikke måtte le, Å skjønt de lot som det var noe annet de skrattet til. at «4 Men så bød kongen Elisa å fortelle. Og hun var villig til å | lyde, og begynte: Yndige damer, besvergelsen av Emilias spøkelse fikk mig til å huske en historie om en annen sånn, og er ikke den historien like vakker som hennes, så vil jeg fortelle den likevel, for jeg kan slett ikke komme på noen annen nu. Dere skal da vite at det engang levde i Sienna en riktig pen ung mann av ansett slekt. Han het Rinaldo. Han elsket en særs vakker dame der 1 grannelaget. Hun var gift med en rik mann; men Rinaldo håpet at fikk han bare tale fortrolig med henne, skulde han nok få det han attrådde av henne. Det gikk nu ikke så glatt; for damen var i velsignede omstendigheter. Han fant da på at han vilde være fadder til barnet når det kom. Så laget han det sånn at han blev godvenner med mannen, og da han syntes det var laglig, nevnte han ønsket sitt for ham, og fikk også ja til det. Så blev han da gudfar til barnet til madonna Agnesa, og da falt det lettere å få tale med henne. Han mannet sig op og sa henne hvad han ønskte, det hun ellers lenge hadde 94