grunn var så redd. Hun hadde lagt merke til at en ung mann hun holdt for å være særs aktendes, så på henne med forelskede øine. Forsiktig tok hun til å forsøke å komme overens med ham. Snart var saken kommet så langt mellem dem at det ikke stod annet igjen enn å la gjerningen stadfeste ordene. Og damen tenkte snart ut en utvei til det også. Blandt andre stygge vaner hadde hun sett at mannen hennes også hadde den at han var svær til å drikke. Hun kytte av denne lysten hans, ja, lokket ham riktig ofte til det med list. Snart kom det så langt med denne uvanen hans, at hun snart sagt når hun vilde fikk ham til å drikke sig stavende full. Men når hun så han vel var drukken, sendte hun ham 1 seng, og møttes så med elskeren sin. Sånn drev hun på flere ganger. Hun stolte så trygt på mannens rus at hun ikke bare vågde sig til å ta elskeren sin inn i huset, men var selv titt og ofte halve natten hos ham der han bodde; det var ellers ikke lang vei dit. Men om en tid tok den usle mannen til å merke sig at hun ikke drakk selv, enda hun titt og ofte bad ham drikke dyktig. Så kom han på den mistanken, som sant var, at damen drakk ham full og fikk ham til å sovne, så hun selv kunde more sig som hun vilde. For å få greie på dette, tok han til en kveld å tale og fakte sig som han var så full et menneske kunde bli, enda han ikke hadde smakt dråpen hele dagen. Damen lot sig narre; hun tenkte det trengtes ikke han drakk mer, skyndte sig bare å få ham 1 seng, så han kunde sove ut rusen. Da dette var vel undagjort, gikk hun ut, som hun alt hadde gjort noen ganger før, og smøg sig til elskeren sin. Der blev hun helt til midnatt. Men ikke før skjønte Tofano at konen hans hadde gått ut, før han stod op og gikk ned og låste porten. Så gav han sig til å stå ved vinduet og passe på 102