TREDJE HISTORIEN == amfilo sluttet historien sin, og damene lo sånn til den M-jat det så ut som de aldri vilde holde op. Til slutt ke påla dronningen Elisa å fortsette, og hun begynte, ennu leende: Jeg vet ikke, skjønne damer, om det skal lykkes mig med min lille både sanne og morsomme historie å få dere til å le så hjertelig som til den Pamfilo fortalte; men jeg skal nu gjøre mitt beste. I byen vår, som alltid har hatt overflod på skiftende seder og underlige folk, levde det for ikke lenge siden en maler som het Calandrino, en troskyldig mann med underlige vaner. Han var mest sammen med to andre malere, Bruno og Buffalmacco, som var lystige karer, men ellers kloke og gløgge menn. De likte helst å være sammen med Calandrino, fordi han ofte gav dem høve til å le godt til det troskyldige vesenet hans. På samme tiden var det i Firenze en ung mann som var en skjemtegauk uten like i alt han tok sig til med, slu og charmerende var han også. Han het Maso del Saggio. Han hadde hørt meget om Calandrinos enfoldighet og satte sig fore å more sig med å spille ham en strek og innbille ham et eller annet. Tilfeldigvis møtte han ham en dag 1 San Giovanni-kirken. Han så hvordan han rent betatt stirret på maleriene og tilskjærer- 1 80