Note:
Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago.
Therefore, this work is protected by copyright,
restricting your legal rights to reproduce it.
However, you are welcome to view it on screen, as you do now.
Read more about copyright.
Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Åttende dagen
- Femte historien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FEMTE EE PSOE
Ni lisa sluttet historien sin, og enkefruen fikk mange
= fm lovord av alle. Nu så dronningen på Filostrato og
M.|sa: «Nu har du fortellerplikten.» Han svarte derfor
4 straks at han var rede, og begynte:
Elskelige damer, den unge mannen Elisa nevnte isted, Maso de
Saggio, får mig til å legge til side den historien jeg hadde tenkt
å fortelle dere, og isteden komme med en annen om ham og noen
av kameratene hans. Den er vel ikke riktig anstendig, da det
brukes ord i den som dere blyges for å bruke, men den er nu
likevel så morsom at jeg vil fortelle den lel
Dere har nok alle hørt at det somme tider kommer rettsfolk til
byen vår fra markgrevskapet. De er som oftest menn med nokså
lav tenkemåte og et levevis så knuslet og usselt at ikke en eneste
av handlingene deres tykkes være annet enn gnierskap. Fordi de
er så griske og knuslete av naturen, tar de med sig både dommere
og skrivere, som heller ser ut som folk en har tatt bent fra plogen
eller skomakerkrakken enn menn fra lovskolene.
Engang var en 'sånn en kommet som podesta, og blandt de
mange dommerne han hadde med sig, var det også en som lot
sig kalle hr. Niccola av San Lepido. Han liknet mest av alt en
låssmed.
198
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Mar 6 16:49:11 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/decamerno/3/0212.html