macco var igjen hos Calandrino. Da sier Buffalmacco til ham: «Jeg var hele tiden overbevist om at det var du selv som hadde tatt grisen og vilde innbille oss at den var stjålet fra dig, så du slapp å gi oss en skjenk en eneste gang for pengene du fikk for den.» Calandrino hadde ikke fått spyttet ut all beskheten fra tungen ennu; nu tok han til å sverge på at han ikke hadde tatt grisen. Men Buffalmacco avbrøt ham og sa: «Opriktig talt, hvad fikk du for grisen, kamerat? Fikk du seks floriner?» Ved disse ordene blev Calandrino rent som fra sig selv. Men Bruno sa til ham: «Du skal vite, Calandrino, at en av dem som spiste og drakk med oss, sa til mig at du har en liten jente her oppe som du holder for din egen gammens skyld, og til henne gir du alt du kan stikke til side. Han mente visst du hadde sendt ørisen til henne. For du er da riktig utlært i å drive ap med folk. En gang førte du oss jo ned i Mugnone-dalen for å sanke svarte stener; og da du vel hadde fått oss på galeien uten en skonrok å tygge, så gikk du din vei, og vilde siden innbille oss at du hadde funnet den der stenen. På samme måten tror du du kan gjøre nu også, og få oss til å tro at grisen du har gitt bort eller solgt, den er blitt stjålet fra dig. Men nu er vi vant til strekene dine; vi kjenner dem nu, og du skal slippe for å få spille oss flere. Men sant å si, vi har hatt meget strev med denne besvergelsen; derfor skal du gi oss to kapuner; ellers forteller vi alt sammen til donna Tessa.» Calandrino så de trodde ikke på ham. Han syntes han hadde hatt nok leit også, om han ikke skulde få skjenneprekenen til konen sin attpå. Derfor gav han dem to kapuner. Men de som selv saltet ned grisen, de tok den siden med sig til Firenze og lot Calandrino sitte igjen med både skammen og skaden. 209