Damen var mer forelsket enn klok, og sa: «Kjærligheten driver mig så sterkt at det ikke finnes noen ting jeg ikke vil gjøre for å få ham igjen som så skjendig har forlatt mig. Si mig da, om du vil, hvad det er som krever så stort mot av mig.» Studenten tenkte bare på hevnen sin, og en innful skjelm var han; derfor sa han: «Madonna, jeg skal gjøre en figur av tinn til å betegne ham De ønsker å vinne igjen. Når jeg har sendt Dem den, er det nødvendig, at De like før nymåne helt alene og naken bader sammen med den syv ganger i rennende vann. Det må gå for sig på den tiden den første søvnen pleier være. Derefter må De, like naken som før, stige op i et tre, eller op på et ubebodd hus; der vender De Dem mot nord og sier syv ganger noen ord jeg skal gi Dem nedskrevne. Når De har sagt de ordene, kommer det to møer til Dem, så skjønne som De noengang har sett; de hilser Dem og spør Dem vennlig hvad De ønsker skal skje. Til dem må De da nøie og sant si ønskene Deres, og akte Dem vel så De ikke sier et isteden for noe; annet. Når De har sagt det, går de sin vei, og De kan gå ned igjen til det stedet der De har lagt igjen klærne Deres, ta dem på og gå hjem igjen. Vær viss, da går ikke halve natten efterpå, før elskeren Deres kommer gråtende til Dem og ber om tilgivelse og nåde. Og De skal dessuten vite at han siden aldri vraker Dem for noen annen kvinne.» Damen trodde fullt og fast alt sammen, og syntes hun alt hadde elskeren sin i favnen igjen. Halvveis trøstet sa hun: «Tvil ikke på det; jeg skal helt nøie gjøre alt dette. Jeg har jo også det beste høve i verden til det; for jeg har et gods borti Arnodalen her ovenfor. Det ligger helt nede ved elvebredden, og vi er Jo nu i juli, så det blir bare moro å bade. Dessuten husker jeg at det ikke langt fra elven er et lite tårn, helt øde nu; det er bare gjæterne 220