enn å slippe mig inn under taket ditt, da skulde det nu falt mig lett å lyde bønnene dine. Men er du mer redd for æren din nu enn før, og det tykkes dig tungt å stå der oppe naken, så vend disse bønnene dine til ham du hadde så lett for å hvile nakken på den natten du selv nevner, enda du hørte mig gå i tunet ditt og hakke tenner og trampe i sneen. La ham hjelpe dig, la ham skaffe dig klærne dine, la ham sette op stigen du kan gå ned på, søk å vekke ømhet for din ære i ham; for hans skyld har du da ikke kvidd dig å sette den på spill tusen ganger! Hvorfor roper du ikke på ham at han skal komme og hjelpe dig? Hvem skulde det mer høre til enn ham? Du er hans; hvad skal han vokte og verne og hjelpe, om han ikke akter og støtter dig? Rop på ham, du tåpelige kvinne; se om den kjærligheten du har til ham, og din og hans klokskap tilsammen kan fri dig ut av min dårskaps makt, den du skjemtet over og spurte om han syntes den eller kjærlig- heten din til mig var størst! Vær ikke gavmild nu med det jeg ikke attrår, og som du ikke kunde nekte mig om jeg attrådde det! Spar nettene dine til elskeren din, om det skulde hende du kom- mer levende herfra. De kan så gjerne være dine og hans; jeg hadde mer enn nok med én; jeg er nøid med å ha blitt spottet én gang. Du bruker fremdeles den kjente listen i talen din; du søker å vinne høisinnet i mig ved å rose mig, kaller mig adelsmann og hedersmann, mens du i ditt stille sinn bare tenker på å få det til sånn at jeg av edelmot skal la være å straffe dig for vond- skapen din. Men smigeren din skal ikke legge tåke kring for- standens øine i mig, som de troløse løftene dine gjorde det før. Jeg kjenner mig selv nu, og ikke lærte jeg så meget om mig selv hele tiden jeg var i Paris som du lot mig vite på en eneste natt om dig. Men selv om jeg var høisinnet, så er ikke du av dem 225