pine mig på denne måten? Om jeg hadde latt hele slekten din dø under de fæleste pinsler, kunde jeg da ventet mig verre straff av dig eller noen annen? Sannelig, jeg vet ikke hvad større gru- somhet en kunde bruke mot en forræder som hadde gitt en hel by til rov for mord. Du lar mig bli stekt av solen og opett av fluer, og enda vil du ikke gi mig et beger vann; mordere som rettvist er dømt til døden, får da et beger vin på sin gang til retter- stedet, når de ber om det. Nuvel, siden du står fast i den hårde hjerteløsheten din og lidelsene mine ikke på noen måte kan røre dig, så vil jeg tålmodig berede mig til døden, så Gud må ha nåde med min sjel. Ham ber jeg se med rettferdige øine på denne gjerningen din.» Så slepte hun sig med møte til midt på stengulvet, og håpet ikke lenger å komme fra denne brennende heten med livet. Alle plager måtte hun lide, og ikke én gang, men tusen ganger trodde hun at hun måtte dø av tørst, mens hun hele tiden gråt og klagde over den ulykkelige skjebnen sin. Det var nu alt kveld, og studenten syntes han hadde gjort nok. Derfor lot han tjeneren ta klærne hennes og legge dem 1 en kappe. Så gikk han selv med dem til damens hus. Der fant han piken hennes sittende i porten, utrøstelig og rådløs. Til henne sa han: «Gode kvinne, hvor er fruen din?» «Å, herre,» svarte hun, «jeg vet ikke. Jeg tenkte jeg skulde finne henne i sengen hennes i morges; jeg syntes hun gikk dit i gåraftes. Men jeg har ikke sett henne noen steder; jeg vet ikke hvor det er blitt av henne; så jeg er rent ute av mig selv av sorg. Men kan De, herre, ikke si mig noe om henne?» Da svarte studenten: «Hadde jeg bare hatt dig sammen med henne der jeg har henne, så jeg fikk straffe dig også for udåden 233