- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
11-12

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - Abfall ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Abfall—abfliessen

fahrt sflagge / avgangssignalflagg.
Abfahrt schuss m startskudd, -signal n
av-gangssignal, startsignal. Abfahrtsplatz m
avgangsplass, startplass. Abfahrtzeichen
n avgangstegn. -zug m avgående tog.

Abfall m, -s; -e*; 1. fall: der A. der
Blätter; 2. skråning, stup (Böschung);

3. fragang, tilbakegang, forfall: A. an
Gewicht; in A. geraten komme i forfall;

4. frafall, oprør, overgang: der A. von
einer Partei; der A. (opstand) der
Niederlande; der A. zum Feinde; 5. motsetning,
kontrast; 6. avfall, rask: der A. von
Wolle, von Obst o.s.v.

abfallen st, vi (sein) 1. falle, falle ned,
av: die Blätter fallen ab; 2. falle av,
skråne, helle: das Gebirge fällt steil ab;

3. falle av, minke, magres, forfalle: er
fällt täglich mehr ab; sein Gesicht ist
ganz abgefallen; 4. falle fra, gå over til:
von einer Partei a.; zur protestantischen
Kirche a.; ein Abgefallener en frafallen-,

5. falle av, bli til overs: für mich ist dabei
nichts abgefallen; 10 Ellen fielen ab;

6. skille sig ut, stride mot: es fällt gegen
sein früheres Betragen sehr ab; 7. sjøu.
falle av. Abfallen n.

abfällig a 1. tilbøielig til å falle av\
2. hellende, skrånende; 3. nedsettende,
dadlende: eine abfällige (mots. beifällige)
Kritik; einen a. (abschlägig) bescheiden
vise en av (f. e. ved frieri), bite en av;

4. frafallen (abtrünnig); 5. hand.
mindreverdig.

Abfallsprodukt n avfallsprodukt, -röhre
f tekn. avløpsrør. Abfallstoffe pl
avfallsstoffer.

abfangen st, vt 1. fange, gripe, fakke,
opsnappe: Tauben a.; einen Dieb a.; er
hat meinen Brief abgefangen; 2. drepe,
stikke ned (z. B. Hirsche, Sauen).
Abfangen n.

abfärben 1. vt farve ferdig; 2. vi
farve av.

abfasern 1. vt trevle op; 2. vi og vr (sich
a.) trevle sig op, optrevles.

abfassen vt 1. avfatte: einen Aufsatz,
ein Testament, einen Bericht a.; 2. gripe,
fakke: einen Dieb a.

Abfasser m, -s; - -in /; -nen avfatter.

Abfassung / 1. avfattelse: 2. pågripelse.

abfasten 1. vt sone ved faste; 2. vr sich
a. utsulte sig ved faste.

abfaulen vi råtne vekk.

abf echten 1. vt fravriste ved fektning; fig.
eine Strasse a. tigge ved hver dør; 2. vr sich
a. trette sig ut ved fektning.

abfedern 1. vt plukke fjær av, ribbe;
tekn. forsyne med fjær; 2. vi felle fjær.

abfegen 1. vt feie av, ut, støve av, tørke:
den Ofen a.; den Staub a.; 2. vi feie,
fare avsted.

Abfeger m, -s; - feier.
abfeilen vt file av.

abfeimen vt skumme (Milch); abgefeimt
slu, listig: ein abgefeimter Schurke.

abfertigen vt 1. avferdige, ekspedere,
sende avsted: einen Brief, einen Boten,
eine Sache a.; Kunden, Waren a.;
2. fig. avferdige, avvise: einen kurz,
höhnisch a.; er liess sich mit hundert
Mark a. (avspise). Abfertigen n.

Abfertigung /; -en 1. avsending,
ekspedisjon; 2. avferdigelse, avvisning.

Abfertigungsamt n ekspedisjonskontor.
-schein m, -schreiben n tollangivelse.

abfetten 1. vt skumme fett av: die Suppe
a.; 2. vi miste fettet, magres.
abfeuchten vt ta bort fuktighet, tørre.
abfeuern 1. vt avfyre: ein Gewehr a.
2. vi fyre, gi ild; stoppe fyring, ildgivning.
Abfeuern n.

Abfeuerung / 1. fyring, ildgivning;
2. sjøu. glatt lag (med kanonild).

abfiedeln vt 1. gnikke av (på fele);
2. tekn. rake ut, befri for slagger.

abfiedern vt tekn. pusse av (ved
glass-fabrikasjon).
abfieren sjøu. vt fire (ein Tau),
abfiltrieren vt. tekn. avfiltrere.
abfilzen vt tekn. befri for filt, lo;
F einen a. skjelle en ut.

abfinden st 1. vt avfinne, godtgjøre,
tilfredsstille: man hat ihn mit einer
Kleinigkeit abgefunden; seine Gläubiger a.;
2. vr avfinne sig: sich mit seinem
Gewissen a.; sich mit einem a. komme
overens med en; damit lässt er sich nicht a.

Abfindung /; -en avfinnelse, godtgjørelse,
ordning, overenskomst: eine A. mit seinen
Gläubigern. Abfindungsgeld n. -summe
/ avfinnelsessum.
abfingern vt avtelle (eg. på fingrene).
abfischen 1. vt fiske op, uifiske: der
Teich ist abgefischt; das Beste a. plukke
ut det beste ,,skumme fløten"; 2. vi holde
op å fiske.

abflachen 1. vt utjevne; abgeflacht
flattrykt (ved polene); 2. vr sich a. bli
flat, utjevnes, senke sig.
abflammen vt tekn. talge (Leder),
abflauen 1. vt tekn. vaske (Erze),
skylle (Tuch); 2. vi flaue av, legge sig,
gå ned: der Wind flaut ab; die Kurse
flauen ab.
abflechten st, vt flette op, løse.
abflecken vi flekke av, sette flekker.
abflehen vt avtrygle: einem etwas a.
abfleischen vt skjære kjøttet av.
abflenzen vt flense av.
abfliegen st, vi (sein) fly av: die Mützen
flogen ab.

abfliessen st, vi (sein) flyte vekk, renne
bort.

11

12

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:47:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free