- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 1. Fra norrøn diktning til Ludvig Holberg /
32

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Skaldediktningen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

32 NORRØN DIKTNING

gamle danske kvad Bjarkemål og
fra Snorres vidunderlige fortelling om
hvordan han dødelig såret flakker om
efter slaget.

Tormod har i Grettes saga fått det
ord at han var gudfryktig og meget
religiøs. Det er intet til hinder for at
det er sant. Et vilt sinn og voldsomt
liv kunde i hine tider — som forresten
til alle tider — vel forenes med en
sterk religiøs trang. Det gjøres også
sannsynlig ved hans nære tilslutning til
Olav den Hellige. Men noe særpreg
på det lille vi kjenner av hans dikt-
ning, har hans religiøsitet ikke satt.

Tormods hoveddikt — og det eneste
hvorav større partier er bevart — er
kvadet om den døde fostbror, Torgeirs-
dråpa, et svulmende og ordrikt dikt.
En del av hans småvers er enkle og
kraftige.

Men tidens største dikter er Sigvat
Skald. Er kong Olav den tids konge,
er Sigvat kongens og tidens skald. På
ham og hans diktning har en ny gry-
ende tid satt sitt preg. Det er som
en ny menneskelighet åpenbarer sig i ham, han er finere, sensiblere,
mere eftertenksom. Han sluttet sig til kong Olav, ikke bare av hengiven-
het, men i forståelse av kongens kall. Det er klart for ham at kristen-
dommen er den store bærende sak for kongen og at kongens gjerning er
fremtiden.

Sigvat, som blev fostret op hos en bonde i Grimnes, var ikke av de
brå-modne — slik som de fleste andre skalder. Sagaen forteller at han
utviklet sig sent. Dette litt langsomme, det eftertenksomme preger Sigvat
hele hans liv. Det er dybde i hans sinn, men det dype, rolige er for-
enet med andre lette og lyse evner, en jevn munterhet, en utrolig raskhet
i å lage vers og et sterkt — og skiftende — erotisk temperament. Og
det tar tid innen det tyngre og dypere vinner makten. Hans sinn var
sammensatt, han var på en gang djerv og forsiktig, og det klinger mange
toner i hans poesi. Han var overmåte klok og sikker, behendig og be-

Olav den Hellige fra Brunlanes kirke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:27 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/1/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free